Den norske kirke er en protestantisk statskirke, med Kongen som overhode og Stortinget som øverste lovgivende organ. Kongefamilien er forpliktet til den evangelisk-lutherske tro.
I praksis er det Kongen i statsråd som utøver den statlige styringen av kirken. Kultur- og kirkedepartementet har det administrative ansvaret. Stortinget vedtar kirkelige lover og budsjetter, mens regjeringen utnevner biskoper og proster. Kirkemøtet er det øverste kirkelige organ.
Norge var romersk-katolsk fram til den protestantiske reformasjonen ble innført på Kongens ordre i 1537, og statskirken ble opprettet. Siden tidlig på 1700-tallet har kirken vært sterkt påvirket av pietismen, en individualistisk orientert luthersk vekkelsesbevegelse fra Tyskland som vektlegger sammenhengen mellom tro og handling. Pietistene forsøkte aktivt å bringe kristen tro og etikk nær inn på livet for den enkelte samfunnsborger, bl.a. gjennom konfirmasjonsordningen (1736) og Folkeskolen (1739). De norske pietistene viste en bemerkelsesverdig interesse for misjon, på 1700-tallet særlig på Grønland og i de samiske regionene i Nord-Norge.
Fra tidlig på 1600-tallet var luthersk ortodoksi enerådende, og lenge var ingen annen religionsutøvelse enn statskirkens tillatt. En religiøs vekkelse gikk over landet på 1800-tallet da lekmannsforkynnere, evangeliske forkynnere uten presteutdanning, forkynte Bibelen uten godkjenning fra prestestanden og staten. Forbudet mot lekmannsforkynning ble opphevet i 1842. Pietistene fikk enda sterkere fotfeste gjennom de evangeliske vekkelsesbevegelsene på 1800-tallet, og protesterte mot et presteskap som var for lunkent i sin religiøse holdning. En sterk pietisme og lekmannsorganisering innenfor statskirken på 1800- og 1900-tallet er et særkjennetegn ved den norske statskirken, sammenlignet med den danske og den svenske.
Lekmannsorganisasjonenes idealer og deres konservative kristendomstolkning påvirket etter hvert den norske prestestanden. Norsk kristenliv på 1900-tallet var preget av en spenning mellom liberale og konservative kristne, som særlig var splittet i synet på historieforskningen av Bibelen. Siden 1980-tallet er imidlertid et større mangfold i kirkelige og teologiske oppfatninger kommet til syne.
Opphevingen av forbudet mot lekmannsforkynning markerer også starten på mange kristne frikirker. Den største av de kristne frikirkene er Pinsemenigheten. Av andre store frikirker kan nevnes Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge, og Det Norske Baptistsamfunn. Den romersk-katolske kirken etablerte seg igjen i Norge på 1850-tallet og er i dag en kirke i medlemsvekst.