Allerede i tidlig middelalder ble vannkraften utnyttet i møllene. Da elektrifiseringen begynte mot slutten av 1800-tallet, ga de mange vannfallene grunnlag for fabrikker, som nå kunne plasseres i større avstand fra vannfallene. Temmingen av vannkraften var dermed er forutsetning for industrialiseringen av Norge.
Fra begynnelsen av 1900-tallet var vannkraften tatt i bruk til oppbygging av kraftintensiv industri, ikke minst av Norsk Hydro, som produserte kunstgjødsel. Etter annen verdenskrig ble kraftintensiv industri, særlig produksjon av aluminium og elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, bygget ut i Norge som ledd i gjenoppbyggingen av Europa. Den mest intense utbyggingen av vannkraft foregikk i periodene 1910-1925 og 1960-1985.
Norge gikk inn i oljealderen mot slutten av 1960-årene, og landet ble nettoeksportør av olje og gass i 1975. Oljen er fortsatt viktigst selv om naturgassens betydning har økt.
Oljekrisen i 1973 førte internasjonalt til en ny interesse for fornybare energikilder, både for å spare penger og av hensyn til miljøet. De viktigste nye fornybare energiformene som er blitt utprøvd i Norge, er bølgekraft, vindkraft, varmepumper og nye former for bioenergi, som forskjellige former for biomasse til varmeproduksjon, og biodrivstoff (bioetanol og biodiesel). Bioenergi er forøvrig den eldste energikilden i Norge, og mange steder er vedfyring fortsatt den viktigste energikilden til oppvarming.
Før annen verdenskrig manglet fortsatt en femdel av befolkningen innlagt strøm. En statsstøtteordning som ble innført i 1938, har i etterkrigstiden skaffet alle på fastlandet tilgang på elektrisitet.
Det er staten som gir tillatelse til vassdragskraftutbygging. Stortinget, regjeringen, Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er formelt ansvarlig for alle konsesjonssøknader om vannkraftverk. Store og kontroversielle saker forelegges Stortinget.
Kraftforsyningsmarkedet fikk sin struktur fikk ut fra det som var hensiktsmessig for utbygging av systemet. Enheter oppstod lokalt for å skaffe kraft til industrireisingen, elektrifisere lokale områder og sørge for billigere strøm via overføringsledninger. Dette førte til et meget stort antall enheter av ulike slag, eid dels av lokale kraftlag, kommuner og fylker, staten og industrien. Dette gjenspeiler også dagens struktur.