Bakgrunnen for nordområdestrategien er økende internasjonal interesse for Arktis og for norske nærområder i nord. Pol-isen i nord trekker seg tilbake som følge av globale klimaendringer. Dette er dramatisk, og det er stor interesse for området blant internasjonale klimaforskere.
At isen blir borte gjør samtidig at Arktis vil bli mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet. Havet i nord inneholder store olje- og gassforekomster, mest på russisk side. Nye og kortere seilingsruter over polhavet vil åpne seg for skipstrafikk mellom Asia og Europa/Nord-Amerika. Utviklingen går raskt og stiller oss overfor betydelige utfordringer og muligheter i forvaltningen av området.
Det er viktig for Norge å sikre fortsatt lav spenning i området og godt samarbeid med andre land. Utviklingen skal komme den nordlige landsdel og hele landet til gode, og her kommer den innenrikspolitiske dimensjonen inn.
Nye byggesteiner i nord
For å stake ut kursen ble det fremlagt en egen nordområdestrategi i desember 2006. Oppfølgingen ledes av Utenriksdepartementet, men på grunn av nordområdestrategiens betydelig innenrikspolitisk dimensjon involverer den også mange andre departementer.
I mars 2009 la regjeringen frem sin oppfølgingsplan for nordområdestrategien, Nye byggesteiner i nord. De fleste av tiltakspunktene i strategien fra 2006 var da gjennomført eller igangsatt. Oppfølgingsdokumentet skal sees i et 10-15 års perspektiv, men må tolkes som dynamisk og ikke som en endelig handlingsplan.
Begge dokumentene kan leses på regjeringens Nordområdeportal. Her finnes informasjon om nordområdesatsingen, den siste utviklingen og dokumenter for nedlasting.
Syv satsningsområder
Nordområdestrategien fra 2006 trekker opp syv satsingsområder: Utøve myndighet, kunnskap, natur- og ressursforvaltning, petroleumsvirksomhet, urfolks livsgrunnlag, folk-til-folk samarbeidet og samarbeidet med Russland. Strategien skisserer så 22 tiltakspunkter som spenner over et bredt spektrum og involverer mange departementer.
I oppfølgingsdokumentet Nye byggesteiner i nord fra mars 2009 utpekes følgende hovedprioriteringer for videre arbeid:
· Utvikle kunnskap om klima og miljø i nord
· Styrke overvåkning, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder
· Stimulere til bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene og fornybare ressurser til havs
· Fremme landbasert næringsutvikling i nord
· Videreutvikle infrastrukturen i nord
· Opprettholde en fast suverenitetshevdelse og styrke samarbeidet over grensene i nord
· Sikre urfolks kultur og livsgrunnlag
Konkrete tiltak
En rekke konkrete tiltak lanseres. Noen eksempler er å etablere et senter for klima og miljø i Tromsø, utrede mulig anskaffelse av et isgående forskningsfartøy og etablere et helhetlig overvåkings- og varslingssystem for havområdene, og igangsette en omfattende marin bioprospektering.
Prioriteringen mellom tiltakene, rekkefølgen på iverksettingen og tempoet i framdriften, vil bli løpende vurdert, og fremgå av regjeringens årlige budsjettframlegg for Stortinget. Satsingen vil måtte tilpasses regjeringens øvrige satsingsområder og det økonomiske handlingsrommet i det enkelte budsjettår.
Nordområdene forventes i årene fremover å være viktige for Norge, ikke minst i lys av den internasjonale utviklingen. Gjennom et aktivt engasjement kan vi sikre en utvikling preget av samarbeid over landegrensene. Det legges et grunnlag for næringsutvikling som kommer menneskene i nord og i resten av Norge til gode.