Siden 1960-årene har Norge hatt jazzmusikere som har nytt stor nasjonal og internasjonal suksess. Navn som Jan Garbarek, Karin Krog og Terje Rypdal er gode eksempler på dette. Nils Petter Molvær, Sissel Endresen og Bugge Wesseltoft er andre. I dag er musikerne Trygve Seim, Pål Nilssen-Love, Håkon Kornstad og band som Atomic, Wibutee og Jaga Jazzist alle i det internasjonale toppsjiktet. Den norske jazzens stilling er ytterligere styrket i de senere år hos et stadig voksende norsk publikum men enda tydeligere på det internasjonale markedet. Dette skyldes først og fremst talentfulle norske musikere, men også en målrettet innsats fra en hel bransje. Et bevisst og planmessig arbeid på flere plan ligger bak. Dette er blitt fulgt opp fra offentlig hold.
Norsk jazzforum er i dag en velfungerende organisasjon som har de fleste norske jazzmusikere (400), storband (65), jazzklubber (60) og jazzfestivaler (20) som aktive medlemmer. Disse er igjen regionalisert ved etableringen av fem jazzsentre i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo. De regionale sentrene har utviklet seg til viktige formidlings- og kompetansesentre i landet. Driften baseres på årlige tilskudd gjennom avtaler mellom vertskommunene, de berørte fylkeskommunene og staten via Norsk kulturråd. Alle sentre er i dag ledet av et profesjonelt kjernepersonale som er fast ansatt, men bygger store deler av arbeidet på frivillig innsats med sterk lokal forankring.
Noe av norsk jazz’ suksess i dag skyldes den høye standarden som er tilstrebet i alle ledd, både innen organiseringen og på opplæringsområdet. Oppstarten av de rytmiske linjene ved høgskoler og universiteter i Norge har vært av vital betydning for utviklingen. Spesielt har jazzlinjen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim vært med på å gjøre Norge til et foregangsland innen jazzundervisningen. Dette har vært sterkt medvirkende til at norsk jazz har blitt av den mest innovative innenfor sjangeren i Europa i dag.
Etablering av rytmiske tilbud i videregående skole og på kulturskolene vil skape reelle utviklingsmuligheter på jazzområdet for de helt unge. Mange nye utøvere kommer opprinnelig fra korps og andre frivillige musikkmiljøer her i landet. Dette er også med på sikre bredden i rekrutteringen til jazzen framover.
Parallelt med utvidelsen av et marked for jazz som sjanger har de norske jazzfestivalene også hatt en betraktelig økning i oppslutningen. Et tjuetalls jazzfestivaler av høy kvalitativ standard tiltrekker seg hvert år et stadig bredere publikum. Her er de norske jazzmusikerne sikret jobber, samtidig som deres møter med internasjonale artister har hatt stor betydning som inspirasjon og gitt dem verdifull eksponering.