Det klassiske norske musikkliv lever i stor takknemlighetsgjeld til komponisten Edvard Grieg (1843-1907). Selv om Norge ikke oppnådde sin uavhengighet før to år før Griegs død, plasserte han Norge på det internasjonale musikkartet med sine verker og sin konsertvirksomhet. Det har hatt stor betydning for norsk musikkhistorie at Norge først fikk sin uavhengighet i 1905. Fem hundre år med svake aristokratiske og borgerlige kulturtradisjoner sammenlignet med resten av Europa betyr at Norge har lite å by på av renessanse- og barokkmusikk. Grieg hadde likevel et par betydningsfulle forgjengere i Halfdan Kjerulf (1815-1868), som på midten av 1800-tallet gjorde seg sterkt gjeldende som komponist av klaverstykker, lieder og kormusikk, og den store fiolinvirtuosen Ole Bull (1810-1880), som fikk en eventyrlig karriere i Europa og USA midt på 1800-tallet. Disse banet vei for det som er norsk klassisk musikkliv av i dag. Grieg og Bull står sentralt i Festspillene i Bergen, bl.a. gjennom egne museer og konsertarenaer – Edvard Grieg Museum og Ole Bulls hjem Lysøen.
Dagens norske klassiske musikkliv har også en del hovedaktører: Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Det Norske Kammerorkester, pianisten Leif Ove Andsnes, cellisten Truls Mørk og sopranen Solveig Kringelborn, for å nevne noen.
Tiden mellom gigantene Grieg og Bull og dagens musikalske topper har også budt på en og annen solist av verdensformat, som sopranen Kirsten Flagstad (1895-1962) . At vi i dag har solister, ensembler og orkestre på internasjonalt toppnivå skyldes at norsk musikkliv fikk et løft på fra1970-tallet av, først ved opprettelsen av en offentlig musikkutdanning, så ved framveksten av en rekke festivaler og bygging av konserthus i alle de større byene. Det neste store prosjektet er bygging av et nytt operabygg i Oslo, hvor Den Norske Opera flytter inn våren 2008.
Blant norske komponister har arven etter Grieg holdt seg levende helt til våre dager. Det største navnet etter Griegs død var utvilsomt Christian Sinding (1856-1941), med et klart romantisk tonespråk. Parallelt med at atonale impulser fra kontinentet fikk innflytelse på norsk musikkliv, bygget en solid stamme med komponister videre på Griegs tonale og nasjonale elementer. Av disse kan vi nevne David Monrad Johansen (1888-1974), Ludvig Irgens Jensen (1894-1969), Harald Sæverud (1897-1992), Klaus Egge (1906-1979), Geirr Tveitt (1908-1981), Øistein Sommerfeldt (1919-1994) og Johan Kvandal (1919-1999). Den av dagens komponister som kanskje best kan forbindes med denne tradisjonen, er Ragnar Söderlind (1945).