Et lands kulturminner består av alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljøet. Disse sporene er uerstattelige kilder til informasjon om menneskenes liv og virke og om den historiske utviklingen av håndverk, teknikk og kunst. Siden kulturminner og kulturmiljøer er ikke-fornybare ressurser, må de forvaltes i et langsiktig perspektiv. Mange mennesker har et følelsesmessig forhold til kulturminner, og de har estetisk glede av dem. Det er en fordel for det moderne samfunnet har å bevare og bruke kulturminnene aktivt.
Direktoratet for kulturminneforvaltning har ansvaret for forvaltningen av kulturminner,kulturmiljøer og kulturlandskap i samsvar med gjeldende lovgivning. Direktoratet er underlagt Miljøverndepartementet og spiller en viktig rolle i offentlig miljøforvaltning.
På fylkesnivå er kulturminnevern generelt underlagt fylkeskommunene, som skal være et rådgivende organ for fylkesadministrasjonen i saker som gjelder forvaltning av kulturminner, og sørge for at vernede kulturminner og kulturmiljøer blir tatt hensyn til i planleggingsprosesser på fylkeskommunalt og kommunalt plan. I de samiske områdene har Sámediggi (Sametinget) de samme oppgavene som fylkeskommunene.
De arkeologiske museene tar hånd om utgravinger og undersøkelser av arkeologiske kulturminner.
Sjøfartsmuseene har ansvaret for kulturminnene på havbunnen.
Kulturminnevernet på Svalbard administreres av Sysselmannen i samsvar med gjeldende forskrifter.
Formålet med kulturforvaltning er beskrevet i Kulturminneloven, som fastsetter at det er et nasjonalt ansvar å ivareta kulturminner og kulturmiljøer ”som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning”. Ifølge loven kan Riksantikvaren frede for bygninger, grupper av bygninger og kulturlandskap. Kulturminneloven regulerer også forholdet mellom myndighetene og eierne av de fredete kulturminnene. Imidlertid er bare en liten del av Norges kulturminner beskyttet på denne måten. Et stort antall bygninger og andre kulturminner som kunne vært beskyttet på grunn av sine særegne kvaliteter og betydning for omgivelsene. Disse kulturminnene kan også beskyttes av f.eks. Plan- og bygningsloven. Den beste måten å bevare kulturminner på, er imidlertid ved at de som eier slike blir oppmuntret til å vedlikeholde disse unike eiendommene, enten de er beskyttet av loven eller ei.