Arkeologiske kulturminner er de eldste sporene vi har etter menneskelig virksomhet. Det eldste funnet i Norge er de 12 000 år gamle bosettingsrestene på Magerøy i Finnmark. Den første norske lovgivningen til vern av arkeologiske kulturminner er fra 1905. Loven har siden blitt revidert i takt med endringene i samfunnet og økt kunnskap om forskjellige kulturminner. I henhold til Kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 automatisk fredet. Stående byggverk fra før 1649 er også automatisk fredet i henhold til denne loven.
Norge har som mål å beskytte og ta vare på et representativt utvalg av arkeologiske og arkitektoniske monumenter og steder fra forskjellige tidsepoker og med forskjellig særpreg.
Norges arkeologiske arv omfatter forhistoriske helleristninger. Skandinaviske helleristninger er en viktig del av verdens kulturarv.
Direktoratet for kulturminneforvaltning har satt i gang tiltak for å bevare de norske helleristningene.
I Norge har vi omlag 90 ruinanlegg fra middelalderen. Det er flest kirkeruiner, dernest ruiner etter klosteranlegg og borg- og festningsanlegg. Riksantikvaren har startet et arbeid for å ta vare på disse ruinene.