Billedkunst

Etter århundreskiftet hadde norsk samtidskunst nære bånd til fransk samtidskunst, en forbindelse som varte helt frem til 1960-tallet. Dette var synlig i arbeidene til Thorvald Erichsen, hvis lyse, fargerike og intense malerier trolig var påvirket av Bonnard, og som dermed stod i sterk kontrast til den norske realismen. En annen betydningsfull maler, Ludvig Karsten (1876-1926), var kjent for... Les mer

Først i 1965 brøt norske kunstnere sine nære bånd med den franske tradisjonen og vendte sin oppmerksomhet mot utviklingen i andre land, som Storbritannia og USA. Mot slutten av 1960-tallet arbeidet både Håkon Bleken (f. 1929) og Knut Rose (f. 1936) med å gjøre den hittil strenge norske stilen mer figurativ og poetisk. Samtidig brøt et annet medlem av denne gruppen, Jens Johannessen (f. 1934), m... Les mer

Da Dresden mistet sin stilling som Tysklands åndelige sentrum på 1830-tallet, fant de norske kunstnerne i kretsen rundt J.C. Dahl sitt nye sentrum i Düsseldorf. Denne generasjonen – "düsseldorferne" – gjorde maleriet tilgjengelig for det norske publikum, og deres arbeider ble i norsk tradisjon kjent under merkelappen nasjonalromantikk. Perioden er ugjenkallelig forbundet med Adolph Tiedeman... Les mer

I en kort periode på bare noen få år mot slutten av 1870-tallet ble München base for en gruppe unge norske kunstnere som skulle komme til å bli viktige bidragsytere til realismen – de omfattet Hans Heyerdahl (1857-1913), Kitty L. Kielland (1843-1924), Harriet Backer (1845-1932), Erik Werenskiold (1855-1938), Christian Skredsvig (1854-1924), Theodor Kittelsen (1857-1914) og Gerhard Munthe... Les mer

Grafisk kunst var ikke spesielt utbredt i Norge før 1895, da Edvard Munch begynte å bruke teknikker som tresnitt, etsning og litografi. Ettersom han bodde i utlandet, ble han ikke umiddelbart anerkjent i Norge, og dermed fikk hans grafikkteknikker heller ingen innflytelse på andre norske samtidskunstnere. Noen år senere utviklet Nikolai Astrup en personlig stil ved å bruke fargetrykk. Johan... Les mer

Det 19. århundret markerte begynnelsen på en ny æra for malerkunsten i Norge. Ved århundreskiftet var portretter ekstremt populære blant sosieteten, og en rekke norske portrettmalere levde av å portrettere de rike og mektige. Jacob Munch (1776-1839) var kjent som empirens fremste norske portrettmaler, med en streng, korrekt stil. Neste generasjons portrettmalere ble anført av Mathias Stoltenber... Les mer

Opplevelsene under 2. verdenskrig fikk bare kortvarig betydning for arbeidene til unge, politisk orienterte malere i Norge, og ikke lenge etter krigen sluttet de seg til den internasjonale abstrakte og ikke-figurative retningen. Etterkrigsgenerasjonen gjorde seg helt fri fra de uttrykksmåtene som var blitt misbrukt av nazistene og fascistene. Trass i sterk motstand fra det norske publikumet... Les mer