Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Ólafur Ragnar Grímsson siden 1. august 1996
Regjeringssjef: Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir siden 01. februar 2009
Utenriksminister: Utenriksminister Össur Skarphéðinsson siden 01. februar 2009
Politiske partier
| Navn på parti |
Partiledere |
Oppslutning ved siste valg |
| Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) |
Bjarni Benediktsson |
23,7% - 16 rep. på Alltinget |
Samfylkingin
(Samfylkingen) |
Jóhanna Sigurðardóttir |
29,8% - 20 rep. på Alltinget |
| Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet) |
Sigmundur Davíð Gunnlaugsson |
14,8% - 9 rep. på Alltinget |
| Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne) |
Steingrímur J. Sigfússon |
21,7% - 14 rep. på Alltinget |
| Borgarahreyfingin (Borgerbevegelsen) |
|
7,2% - 4 rep. på Alltinget |
Forrige nasjonale valg (dato): Alltinget: 25. april 2009, President: Juni 2008. Ólafur Ragnar Grímsson gjenvalgt uten motkandidat.
Neste nasjonale valg (dato) : Alltinget: 2013, President: Juni 2012.
Innenrikspolitikk
Da Island ble rammet av den økonomiske krisen høsten 2008, hadde landet i en årrekke vært preget av politisk stabilitet, med flertallsregjeringer og samme regjeringskoalisjon ved makten i mange år mellom det moderat konservartive Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet (tilsv. Senterpartiet). Etter alltingsvalget våren 2007 ble Selvstendighetspartiets leder, Geir H. Haarde, statsminister i en ny koalisjon med det sosialdemokratiske Samfylkingen.
Etter store demonstrasjoner på nyåret i 2009 gikk regjeringen av den 26. januar. 1. februar fikk landet en mindretallsregjering av Samfylkingen og "SV-partiet" Venstregrønne. De to partiene dannet flertallsregjering etter nyvalg i april, med 34 av 63 representanter bak seg på Alltinget.
Situasjonen på Alltinget pr. sept. 2011 er at 3 rep. i Venstregrønne har gått ut av alltingsgruppen, 2 av dem blitt uavhengige og 1 medl. av Fremskr.p., 1 rep. i Bevegelsen har gått over til Venstregrønne og 1 rep. i Fremskr. p. har forlatt alltingsgr. og blitt uavhengig.
Utenrikspolitikk
I juli 2009 vedtok Alltinget med knapp margin å søke om EU-medlemskap. Søknaden ble sendt kort tid etter og medlemskapsforhandlinger formelt åpnet 17. juni 2010. Blant de politiske partiene er det bare Samfylkingen som er erklærte EU-tilhengere. Spørsmål knyttet til fisk, landbruk og finans står sentralt i forhandlingene med EU. En rekke andre spørsmål er trolig mindre kompliserte som følge av Islands mangeårige tilknytning til EU gjennom bl.a. EØS-avtalen og Schengen. Et flertall i befolkningen ville stemt mot islandsk EU-medlemskap dersom folkeavstemningen var i dag. Flertallet ønsker samtidig å sluttføre forhandlingene med EU slik at man kan stemme over et konkret forslag til medlemskapsavtale.
Island har ikke et eget forsvar, men er medlem av NATO. Fra 1951 til 2006 hadde USA en militærbase i Keflavik. Basen ble gradvis nedbemannet etter den kalde krigen. I september 2006 ble de siste flyene og mannskapene trukket tilbake. I den oppdaterte forsvarsavtalen med USA bekreftes det at amerikanerne fortsatt skal sørge for Islands militære sikkerhet i henhold til 1951-avtalen, men at dette nå gjøres med mobile styrker. Island har de seneste årene spilt en mer selvstendig rolle i sikkerhetspolitikken, og innledet et tettere samarbeid med andre NATO-allierte om overvåking av hav- og luftrom i landets nærområder.
Island deltar relativt aktivt i organisasjoner som EFTA, Nordisk Råd, Arktisk Råd og Østersjørådet. Landet var i 2008 nordisk kandidat til FNs sikkerhetsråd 2009-10, men nådde ikke fram med dette kandidaturet.