Risikovurdering
Island er generelt et trygt land å bo og ferdes i. Helsesituasjonen er god. Faren for epidemier er like liten som i andre nordiske land. Risiko for vanlige ulykker som trafikkulykker, brann og alminnelig kriminalitet, er den samme som i Norge. På Island bør man likevel ta forholdregler knyttet til uforutsigbare og ofte harde værforhold. Vinterstid kan det være fare for snøstormer og isdekke, særlig på fjelloverganger. Man bør ikke legge ut på lengre turer uten å ha sjekket vær- og føremeldinger kort tid før avreise. Man bør også være oppmerksom på den risiko som kan være forbundet med ulike typer opplevelsesturisme som tilbys av reiselivsnæringen på Island.
Jordskjelv og vulkanutbrudd forekommer forholdsvis hyppig. Vulkanutbrudd under snøbreer kan forårsake såkalte "jökulhlaup", store vannmasser som kan medføre skader på infrastruktur og begrensninger av ferdsel i berørte områder. Vulkanene er under observasjon for å gi tid til å evakuere utsatte områder. I tillegg til flomvaren kan det være fare for askenedfall. Statistisk sett utgjør jordskjelv og vulkaner en beskjeden fare for mennesker på Island. Det er bare to kjente tilfeller der mennesker har omkommet i slike naturkatastrofer på Island i løpet av de siste hundre år. Vulkanene kan imidlertid skape utfordringer for nasjonal og internasjonal flytrafikk.
Snøras er statistisk sett den største trussel for mennesker fra naturens side, med over 700 omkomne i historisk tid, derav 34 i to store rasulykker så sent som i 1995. Myndighetene har truffet en rekke tiltak, herunder bygging av snøskjermer/ jordvoller og utvikling av evakueringsplaner for å sikre best mulig beskyttelse og beredskap for dem som bor- eller oppholder seg i utsatte områder
Islandske beredskapsmyndigheter
Det er først og fremst islandske myndigheter som vil ha ansvaret for den operative håndteringen av en eventuell krisesituasjon. Islands nasjonale beredskapssenter - Almannavarnadeild - har koordinerende ansvar både ved større og mindre ulykker. Nødtelefonnummeret 112 brukes i alle typer av nøds- og krisesituasjoner, også for å melde fra om ulykker, tilkalle ambulanse og varsle brann mm. Islandske beredskapsmyndigheter fungerer godt, og der viktig å rette seg etter de påbud og råd som blir gitt av islandske myndigheter i en krisesituasjon.
Også Islands Røde Kors og det islandske helsevesenet fungerer godt. Nordiske lands borgere behandles som oftest på linje med islandske. Helsepersonell snakker i de fleste tilfeller godt engelsk, og mange snakker også skandinavisk. Det vil bare i unntakstilfeller være behov for å vurdere hjemtransport til Norge av tilskadekomne eller syke, før vedkommende kan reise hjem på vanlig måte
Ambassadens beredskap
I en eventuell krisesituasjon vil ambassaden kunne:
- Orientere om den aktuelle situasjon.
- Informere om eventuelle tiltak som planlegges av islandsk, norsk eller fellesnordisk regi.
- Gi opplysninger og råd om hvor norske borgere kan henvende seg for å få assistanse.
- Formidle informasjon til pårørende og media.
Island har ca. 300 fastboende norske statsborgere og årlig omlag 36.000 besøkende. Ambassadens sentralbord kan lett bli overbelastet ved en større hendelse. Ambassadens hjemmeside vil så langt som mulig holdes kontinuerlig oppdatert. Telefonnummer til UDs døgnbemannede senter er: + 47 23 95 13 00.
Ambassaden har i en krisesituasjon begrenset mulighet til å mobilisere og opprettholde fysisk nærvær utenfor hovedstadsområdet. Norge har honorære konsuler i Akureyri, Isafjörður, Seyðisfjörður og på Vestmannaeyjar som så langt kapasiteten rekker vil bistå norske borgere i nært samråd med ambassaden. Kontaktinformasjon til konsulene finnes på denne hjemmesiden.
Videre kan det søkes kontakt med de andre nordiske stedlige ambassader som alle vil kunne bistå alle nordiske borgere, ref. nordisk avtale som finnes på denne hjemmesiden. Ambassaden vil i en krisesituasjon også søke samarbeid med andre norske og nordiske instanser på Island, herunder Nordmannslaget, Frelsesarmeen og Foreningen Norden.
Ambassadens muligheter til å bistå nordmenn i en krisesituasjon avhenger av korrekte person- og kontaktopplysninger. Det er viktig at de som måtte befinne seg i utsatte områder i en konkret krisesituasjon, melder fra til ambassaden, også når de er i sikkerhet og i god behold. De aller fleste av de norske statsborgerne som er registrert fast bosatt på Island har islandske familier og er godt integrert i det islandske samfunn. Ambassaden anser derfor at det bare unntaksvis vil være aktuelt å iverksette spesielle tiltak for fastboende nordmenn. Vi oppfordrer likevel norske borgere med bopel på Island om å sende oss oppdaterte person- og kontaktopplysninger for seg selv og familien.
Ambassaden kan bare kan gi råd og anbefalinger, og ingen bindende pålegg til nordmenn på Island. Bare de organisasjoner, institusjoner eller bedrifter som den enkelte eventuelt representerer, kan gi bindende instrukser om hvordan man skal forholde seg i en krise- eller evakueringssituasjon.
I forbindelse med en evakuering, vil staten dekke slike utgifter for statsansatte og andre personer med familier som er i utlandet på statens regning. Transport og oppholdsutgifter m.v. som påløper ved evakuering av personer som er i utlandet i privat tjenesteoppdrag eller på ferie, må dekkes av den evakuerte selv og/eller av vedkommendes arbeidsgiver/turoperatør/transportselskap eller forsikringsselskap.