Fra Sydpolen til Vancouver

Langrennsløper Petter Northug, skiskytter Ole Einar Bjørndalen og alpinist Aksel Lund Svindal er alle eksempler på den moderne skihelten vi nordmenn liker å identifisere oss med. Sammen med de andre norske utøverne reiser de til OL i Vancouver med ambisjoner om å fylle lommene med edelt metall. Og de lander med ryggsekken full av skitradisjoner.

På ski over polene
I Norden og Sibir har folk helt fra forhistorisk tid brukt ski som et hjelpemiddel i forbindelse med jakt og fangst. I Norge utviklet skiene seg etter hvert til å bli noe mer. De har blitt et symbol på vår nasjonale identitet, og vi har fostret en lang rekke skilegender som har utforsket uoppgåtte løyper i ugjestmilde områder. Som Roald Amundsen, det første menneske på Sydpolen, og Liv Arnesen, den første kvinnen som gikk alene dit.

Skisportens vugge
Vi har også Sondre Nordheim, kjent som den største pioneren innen moderne skisport. I tillegg til å være en virtuos i både langrenn, hopp og slalåm, var han en innovativ utvikler av både ski og bindinger.  Vi er oppvokst med bilder av ham der han kjører ski over hustakene i sin hjembygd Morgedal – en bygd som på grunn av Nordheim blir kalt ”skisportens vugge”. 100 år etter han ble født, ble vinter-OL for første gang arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Nå som da er de norske ambisjonene høye, og vi har fortsatt profilene:

Bjoerndalen Valley
Skiskytteren Ole Einar Bjørndalen vant det første av sine fire individuelle OL-gull for tolv år siden, og han deltar nå i sitt fjerde OL. En levende legende inne skiskyting, som nå til og med har fått oppkalt en del av en OL-løype i Vanvouver etter seg: Bjoerndalen Valley.

The Comeback Kid
Aksel Lund Svindal har i mange år vært en av verdens aller beste alpinister. Han har VM-medaljer av alle valører og vant verdenscupen sammenlagt i 06/07. Etter et stygt fall i Beaver Creek i Colorado i 2007 ble han alvorlig skadet og var borte fra konkurranser i lang tid. Han kjempet seg tilbake til toppen og ble belønnet med verdenscuptrofeet igjen i 08/09. I Vancouver kjører han for sin første OL-medalje.

Nyskaping sprenger grenser
Både Bjørndalen og Lund Svindal, langrennsløperne Petter Northug og Marit Bjørgen, snøbrettkjøreren Kjersti Buaas og de andre skiprofilene har én ting til felles; de jobber kontinuerlig for å flytte grensene for sine prestasjoner, og for å finne nye og bedre måter å gjøre ting på. Det er sånn du vinner OL-medaljer, og det er sånn du kan komme først til Sydpolen. 

Fair play
Men OL er heldigvis ikke kun en beinhard kamp om heder og ære. Det er også en arena der ideen om fair play lever i beste velgående. At dette er viktig for folk, viser det berømte stavbrekket fra Torino-OL med all tydelighet. Da den ene av de kanadiske jentene brakk staven på lagsprinten, var den norske langrennssjefen Bjørnar Håkensmoen rask til å gi henne en ny stav. Canada gikk deretter inn til en sølvmedalje.

 
Fikk fem tonn lønnesirup
Denne gode gjerningen kostet kanskje Norge en plass på pallen, men kanadierne visste å sette pris på staven: Håkensmoen fikk sin lønn i form av 5 tonn lønnesirup sendt fra Canada. Folk fra hele landet hadde kjøpt en boks og satt på en lapp med takkehilsen. Det endte med at den kanadiske ambassadøren til Norge tok Hurtigruta langs den norske kysten for å servere pannekaker og sirup.

Tradisjon fortsatt viktig
I Vancouvers løyper er konkurransen hardere enn noensinne, og gamle skihelters historiske prestasjoner er historie. Vi får ingen lettere vei til medaljer fordi vi vant kappløpet om Sydpolen eller fordi vi huset skisportens vugge. Men skitradisjoner er likevel viktige, enten de er årtusener gamle som for oss nordmenn, eller unge og voksende som for mange andre OL-nasjoner.

Medaljer og sirup
Det er i krysningspunktet mellom tradisjon, nyskaping og fair play at OL har vokst frem og fått sin unike posisjon. Denne posisjonen vil forsterkes av både ferske og etablerte skihelter i Vancouver. Kun et fåtall utøvere vil reise hjem med edelt metall i lommene, for det er et begrenset antall medaljer.

Men husk at vi skal til Canada – der er det lønnesirup nok til alle.